HLF Sentralt

Yrkesaktive

Undersøkelser viser at om lag 100.000 nordmenn i yrkesaktiv alder hører så dårlig at de kunne hatt nytte av et høreapparat.

For at hørselshemmede i yrkesaktiv alder skal kunne fungere godt i en arbeidssituasjon, er det viktig at alle bidrar.

Her er noen tips om hva du selv kan gjøre, hva kolleger kan gjøre og hva arbeidsgiver kan gjøre:

Hva kan du som hørselshemmet selv gjøre for å få en bedre  arbeidssituasjon på kontoret?
Vær åpen om ditt hørselstap. Informer kollegene dine om hvordan du har det og hva de kan gjøre for å bedre situasjonen.

Be om å få kontor/kontorplass som er skjermet fra støyende omgivelser
Sørg for å få tak i nødvendige tekniske hjelpemidler.

For å få en arbeidsplassvurdering kan du kontakte bedriftshelsetjenesten,

Arbeidslivssenteret (dersom bedriften har av avtale om inkluderende arbeidsliv) eller ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.

Husk -  kostnadene ved teknisk tilrettelegging dekkes hovedsakelig av folketrygden og i liten grad av arbeidsgiver.

Få en annen ringetone på telefonen din - da hører du lettere om det er din telefon som ringer
 

Hva kan du som normalthørende kollega gjøre for bedre arbeidssituasjonen for en hørselshemmet kollega?
Ikke gi beskjeder i forbifarten eller med ryggen til. Ta deg tid til å stoppe opp og se på din hørselshemmede kollega før du snakker. Gi skriftlig beskjed om viktige ting.
Fang oppmerksomheten til din kollega før du snakker

Understrek det du sier med kroppsspråket
Gjenta flere ganger dersom du ser at kollegaen din ikkehar oppfattet hva du sier.
Ikke vis irritasjon over å måtte gjenta flere ganger

Hva kan du som arbeidsgiver gjøre for å lette arbeidsdagen for en hørselshemmet arbeidstaker?
La den hørselshemmede arbeidstakeren få et kontor/kontorplass som er skjermet fra støyende omgivelser. Kontorlandskap er en vanskelig arbeidssituasjon for en hørselshemmet da et høreapparat tar inn all lyd på samme nivå.

Normalthørende sjalter ut lyd som ikke er viktig. Det gjør ikke et høreapparat. I tillegg kan den hørselshemmede ha et hørselstap som gjør at taleoppfattelsen er dårligere enn selve lydoppfattelsen.
I kontorlandskap – la den hørselshemmede få en fast plass gjerne med lettvegger/skillevegger rundt.

Sørg for god belysning på kontoret

Retten til rehabilitering

- Vi krever at retten til rehabilitering, uansett sansetap, forblir i folketrygdloven. Overlater man ansvaret til kommunene eller helseforetakene, vil det bli mindre fokus på mestring og det vil føre til store forskjeller rundt om i landet.

Det sier HLFs forbundsleder, Knut Magne Ellingsen (bildet)

Sammen med Norges Døveforbund, Foreningen Norges døvblinde, Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og Norges Blindeforbund krever HLF at retten til rehabilitering for sansetapsgruppen forblir i folketrygdloven. I dag er den hjemlet i folketrygdloven § 10-7, tredje ledd.

I statsbudsjettet for 2012 varsler regjeringen at man vurderer å flytte opplæringsansvaret for sansetapsgruppene til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet over til helseregionene eller kommunehelsetjenesten.

- Dette må ikke skje. Det er avgjørende, for å sikre rehabilitering til alle, at retten forblir i folketrygdloven. Vi minner om at sansetapgruppene er mangfoldig, både med hensyn til alder, aktivitetsnivå, diagnose og behov for rehabilitering og tilrettelegging, sier HLFs forbundsleder Knut Magne Ellingsen. Sammen med de øvrige forbundslederne signerte han i dag et brev med en klar oppfordring til Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

De fem organisasjonene mener en overføring til helseregionene vil føre til et enda mindre fokus på mestringsrehabilitering, enn hva tilfellet er i dag. Helseregionene konsentrerer seg om den medisinske rehabiliteringen.

- Å overlate ansvaret til kommunene vil gjøre at alt for mange blir prisgitt kommuneøkonomien og for lite kompetanse om sansetapgruppene. Helsedirektoratets rapport om kommunenes hørsels-/synskontakter viser at oppfølgingen av sansetapgruppene er mangelfull og ikke helhetlig. Det er derfor ikke en løsning å overlate ansvaret til kommuner som sliter med å gjennomføre de ansvarsområdene de allerede har, sier Knut Magne Ellingsen som mener rehabilitering av personer med sansetap vil komme tapende ut i forhold til andre oppgaver kommunene skal utføre.

Ved å flytte ansvar for rehabilitering av sansetapsgruppene ut av folketrygden vil det bli store forskjeller over landet når det gjelder tilbudet til personer som mister en eller flere sanser.

- En slik endring vil føre til et kraftig redusert tilbud med de alvorlige konsekvensene dette medfører, for de som mister en eller flere sanser.

- Det er også dårlig samfunnsøkonomi å ikke gi slik rehabilitering, siden rehabilitering fører til mindre behov for støtte fra hjelpeapparatet, mindre behov for institusjonsplass, mindre behov for hjelp fra helsevesenet,tilbakeføring til arbeid for personer i yrkesaktiv alder og en langt høyere livskvalitet, poengterer Ellingsen.

Norges Døveforbund, Foreningen Norges døvblinde, Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde, Norges Blindeforbund og HLF fraråder regjeringen å flytte opplæringsansvaret for sansetapgruppene til de regionale helseforetakene eller kommunehelsetjenesten, og isteden sikre at retten til rehabilitering for sansetapsgruppen forblir i folketrygdloven.

- Denne regjeringen legger stor vekt på brukermedvirkning. Vi forventer derfor at de viser det i praksis også på dette området og inkluderer brukerorganisasjonene i den videre prosessen, heter det i brevet som er adressert til den politiske ledelsen i Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Nyeste kommentarer

27.07 | 18:53

For å komme i kontakt med hørselskontaktene i Trondheim kommune- kan hun ta kontakt på dette tlf nr 905 06 454
eller følgende mailadresse
Ergoterapitj.postmottak@trondheim.kommune.no
Mvh HLF.

20.07 | 18:18

hvem er hørselskontakt i Tempevegen? er nettopp flyttet til Trondheim

Del denne siden